Her kan du lese litt mer om våre vanligste behandlingsformer.

Allmenn tannsjekk/undersøkelse

En god tannhelse innebærer jevnlig kontroll av tennene dine. For de fleste er en gang i året tilstrekkelig, men dette kan variere fra person til person, og er en vurdering tannlegen gjør ut i fra status på din tannhygiene og tannhelse. Regelmessig kontroll av tennene dine er viktig for å opprettholde en god tannhelse, og for å unngå at små problemer kan utvikle seg til store kostbare problemer – f.eks rotfylling, tanntrekking eller andre sykdommer.

margareth-400En tannlegesjekk innebærer undersøkelse av din allmenne helse, samt en kontroll av hele munnhulen din; tenner, bitt/okklusjon, tannkjøtt, bløtvev og slimhinner. Dette gjøres både ved å ta røntgenbilde og undersøke klinisk. Deretter fjernes tannstein ved behov, såkalt scaling, og tennene pusses grundig med fluor.

Er det lenge siden du har vært hos tannlegen til en sjekk? Ring oss i dag på 22 42 97 32 for timebestilling, eller send en e-post på langset@centrumtannlegekontor.no. I resepsjonen sitter vår solstråle Margareth, som gleder seg til å høre fra deg!

Fylling/plombe (hull i tannen)

Hull i tannen, eller karies, skyldes i hovedsak bakterier. I løpet av dagen dannes det en bakteriefilm på tennene som kalles plakk. Bakteriene i plakket reagerer med sukker i mat/godteri etc. og danner en syre som er skadelig for tannsubstansen. Først jobber den seg igjennom det ytterste laget av tannen som heter emalje. I dette stadiet kan prosessen fortsatt være reversibel, dersom du tar tak i munnhygienen din. Gjøres ingenting vil disse bakteriene gå inn til neste lag på tannen, nemlig tannbenet, som heter dentin på fagspråket. Hvis bakteriene først har nådd dentinet er det ingen vei utenom boring. Går prosessen ytterligere videre herfra vil bakteriene nå nerven i tanna, kalt pulpa. For å redde tannen da er rotfylling nødvendig.

Før i tiden var amalgam førstevalget når et hull skulle fylles. I dag er amalgam ulovlig å fylle tenner med i Norge, og det vanligste nå er hvite plastfyllinger – kompositt. Dette er den enkleste måten å reparere en tann som er angrepet av karies.

Det er forskjellige faktorer som avgjør hvor lenge en komposittfylling holder. Både fyllingens størrelse og omfang, og ikke minst pasientens munnhygiene og vedlikehold påvirker levetiden til en fylling.

Rotfylling (Endodonti)

root_canal_illustration-wiki

En rotfylling må til hvis tannens nerve, pulpa, er skadet. Dette kan skyldes forskjellige ting, men vanligst er enten dyp karies (hull i tannen), eller traume/fraktur av tannen. Når en tann rotfylles renser først tannlegen ut nervekammeret og nervekanalene i tennene. Antall kanaler i en tann er forskjellig, fra en kanal i fortennene, til 3-4 kanaler i tennene bak (jekslene/molarene).

Etter at kanalen(e) er renset skal de gjerne fylles med et bakteriedrepende middel, kalsiumhydroksid, og stå i en ukes tid. Ved infeksjon kan den måtte stå enda lenger enn dette også. Deretter fylles kanalene med en type gummi som heter guttaperka, før tannen fylles med enten en vanlig fylling eller en tannkrone.

Periodontitt (Pyrea)

Ordet periodontium betyr “rundt tannen”. Periodontitt, pyrea, er en gruppe sykdommer som påvirker vevet som omgir og støtter tannen (tannkjøtt, rothinne, rotsement og kjeveben). Pyrea er en vevsødeleggende betennelsesreaksjon som kan lede til at tannens feste helt eller delvis ødelegges. Betennelsesreaksjonen er kroppens forsvar mot irritasjon fra den infeksjonen som årsakes av bakterier i tannkjøttskanten eller i den fordypede tannkjøttslommen ved siden av tannen.

Målet for behandling av pyrea er å stoppe sykdomsutviklingen og forhindre ytterligere ødeleggelse av vevet gjennom å kontrollere den pågående infeksjonen. Den delen av vevet som allerede har gått tapt kan sjelden erstattes uten spesifikk behandling. En tann kan imidlertid ofte klare seg bra, selv om en stor del av tannens feste er borte. Tenner som tidligere har vært løse kan få feste igjen etter behandling.

Fremgansrik pyrea-behandling er alltid et resultat av en kombinasjon av pasientens egen gode munnhygiene og tannlegens tiltak.
Risikofaktorer for pyrea:

  • Røyk/tobakk
  • Diabetes
  • Downs syndrom
  • Stress
  • Alder
  • Medisiner
  • Systemiske sykdommer (blodsykdommer, leukemi, neutropeni, agranulacytose etc)

På Centrum Tannlegekontor kan du, i tillegg til våre almenne tannleger, få time hos en spesialistkandidat i periodonti, så her er du i trygge hender.

Tannkrone

krone209En tannkrone er en tannrestaurering som tannlegen setter på en tann som er så skadet at den ikke kan repareres med en fylling. Det er som et skall som settes utenpå en redusert versjon av den naturlige tannen.

Det finnes forskjellige typer kroner, i forskjellige prisklasser. Fra metallkeramisk krone med en innerkjerne av metall og porselen rundt, til fullkeramisk zirconia.

Vår nyansatte tannlege har for tiden kampanje på kroner og broer – fra kun kr. 4200,- per krone!

Tannbro

bro260En tannbro er det samme som en krone, bare at det er flere etter hverandre, hvor leddene i midten gjerne erstatter manglende tenner. Kronene ytterst på broen kalles bropilarer, og er festet i dine naturlige tenner, akkurat som en vanlig krone.

Vår nyansatte tannlege har for tiden kampanje på kroner og broer – fra kun kr. 4200,- per ledd!

Skallfasett
En skallfasett er en slags mini-versjon av en krone, hvor en “skall” av porselen dekker den ytre og synlige delen av tannen, fortrinnsvis tenner foran i munnen. Fasetter brukes oftest i situasjoner hvor estetikk skal forbedres, mens kroner brukes både for å forbedre estetikk og funksjon.
Protese
Protese, eller gebiss, kan være både hel- og delprotese. En helprotese erstatter alle tennene i munnen, enten bare overkjeve/underkjeve, eller begge kjevene. En delprotese erstatter manglende tenner, hvis man har mistet en eller flere tenner, og kan være et alternativ til bro eller implantat.
Implantat

implantat
Et tannimplantat er en titanskrue som skrus inn i beinet og erstatter den naturlige roten på tanna, enten i overkjeven eller i underkjeven. På toppen av denne skruen festes det en vanlig tannkrone. Titan er biokompatibelt, og skruen gror fast i kjevebeinet og fungerer som en vanlig rot.

Et tannimplantat kan erstatte en enkelt tann, eller man kan skru inn flere implantatskruer dersom man mangler flere tenner. Man kan også bygge både tannbroer og proteser på implantatskruene.

Bleking

Ønsker du et hvitere smil kan vi hjelpe deg med det. Det er to muligheter; enten hjemmebleking eller klinikkbleking.

Hjemmebleking vil si at vi tar et avtrykk av tennene dine og lager en spesialtilpasset skinne for at du skal kunne bleke tennene dine hjemme. Inkludert i prisen på 2800 kroner får du blekeskinne til over- og underkjeve, samt 4 tuber med blekemiddel.

Ved klinikkbleking gjøres hele blekeseansen unna på 1-2 timer mens du sitter i tannlegestolen. Inkludert i prisen på 3500 kroner er også blekeskinner til både over- og underkjeve, samt 1 tube med blekemiddel, slik at du kan etterbleke litt hjemme hvis du føler for det etter en stund.

Vanlige problemer

Børsteskader/Ising
Børsteskader, eller abrasjonsskader, er et veldig vanlig problem, oftest forårsaket av for hard børsting og/eller for hard tannbørste. Dette kan føre til at tannkjøttet trekker seg opp, og/eller at tannhalsene dine blir blottlagt – noe som igjen kan føre til ising eller ilinger i tennene. Vi kan behandle dette på flere måter, enten ved å påføre en fluorlakk med meget høyt fluorinnhold på tannhalsene, eller dekke bortslitt emalje/blottlagte tannhalser med kompositt (tannfarget plast).

Et lite tips som du kan gjøre hjemme helt selv er å gni tannkrem (gjerne tannkrem mot ising – f.eks Sensodyne) på områdene som iser.

Tanngnissing/Bruksisme
Mange gnisser/brukser tenner, både bevisst og ubevisst, oftest i søvne eller anspente situasjoner. Dette kan føre til at tennene slites veldig ned, såkalt attrisjon. Dersom du sliter med dette kan et viktig første steg være å bli bevisst på at du gnisser, og når du gnisser. Gjør du dette i våken tilstand kan det være lett å få bukt med problemet. Gjør du det i søvne kan dette være vanskeligere, og da kan en biteskinne/gum om natten være løsningen for deg.

Behandling av ekstreme attrisjonsskader dekkes delvis av HELFO (trygderefusjon). Det er opp til tannlegen å avgjøre hvilke tilfeller som er alvorlige nok til å dekkes. Kom gjerne innom for en uforpliktende prat.

Munnsår (After)
Munnsår, eller after er smertefulle sår i munnen. Sårene, eller blemmene er ofte tilbakevendende og kan være lokalisert overalt i munnhulen. Årsaken til disse munnsårene er ukjent, men man tror arv, nedsatt immunforsvar, stress og traume/lokale skader kan være årsaker.

Det finnes ingen effektiv kur mot after, og hensikten med behandling er å eventuelt lindre smerter. Første steg i smertelindring kan være å skifte tannkrem, til en som ikke inneholder oppløsningsmidler, som laurylsulfat (f.eks Zendium). Andre ting man kan gjøre er å være varsom med såret, f.eks ved å unngå “hard” mat som kan lage rifter og syrlige drikker som kan irritere.

En annen type behandling kan være et preparat som heter OralMedic, som kan kjøpes reseptfritt på apotek. Denne inneholder bl.a svovelsyre, og svir veldig ved påførsel, men etter hvert vil smertene avta pga. et hinne som dannes rundt såret.

I ekstreme og svært smertefulle tilfeller kan også after behandles med kortison, enten i gel- eller tablettform.